Det store rommet er fullt av elever fra norskkurs. Jeg sitter bakerst og ser på alle som kommer inn. Jeg får lyst til å være en del av dem, av innvandrerne. Det er fordi jeg vet hva neste lille time skal handle om. Den skal handle om å være ny i Norge, om å ha flere identiteter på en gang, om å ikke gi seg. Timen skal handle om boka til Veronica Salinas, «OG».
En liten dame i svart kommer opp på scenen, for å ønske forfatteren velkommen. Vi som sitter på bakerste rad er kollegaene til Veronica. Nå hvisker vi til hverandre «Er det henne? Er det Dordi?» Vi vet at norsklærere er skinnende steiner i Veronicas grunnmur, vi har hørt og lest om Dordi. Og nå står hun på scenen og ønsker velkommen til sin tidligere elev. Jeg tørker første tåre.
Publikum sitter ytterst på stolene, så konsentrert, så ivrig. De lytter og ler. Jeg ser flere som tar seg til øynene. Liv Gulbrandsen leder samtalen, Veronica forteller. Om hvorfor boka heter «OG». Dette lille ordet som kan binde alt og alle sammen. Og hun leser høyt, fra hovedpersonens sommerferier i Nord-Argentinas jungel. Publikum klapper.
«Men det kom en krise til landet ditt, du måtte reise», sier Liv. «Det må hovedpersonen i boka di og». Vi får høre om protestene på gatene i Buenos Aires i 2001, da økonomien kollapset og hovedpersonen mistet jobben.
«Og så kom du til Norge og begynte på norskkurs», sier Liv. Publikum humrer, bare tanken på norskkurs er tydeligvis komisk. Veronica leser høyt, handlingen er fra en norsktime. Salen ler og ler.
Etter samtalen på scenen er det mange spørsmål fra publikum. En lurer på hva som er hemmeligheten for å lære seg norsk? Hun får konkrete svar fra forfatteren; pugg ett verb hver dag. Og les dikt. Finn de fine ordene, så du kan si mer en «pusse tenner» eller «gå på jobb».
Veronica avslutter med å synge en sang fra Argentina, mens musiker Per Einar Watle spiller gitar.
Det er en veldig bevegende stund.
Etter bokbadet snakker jeg med flere fra publikum. Jeg spør hva de tenkte på da de hørte på Veronica. Og med ulike ord og aksenter forteller alle om hvordan de fikk høre sin egen historie. «Hun er et speil», sier en mann fra India. «Det er mitt liv, da jeg var ny», smiler en dame fra Somalia.
For en fantastisk gjeng på Rosenhof, jeg vil bli igjen og snakke mer, høre historier.
Jeg føler at jeg har fått være med på en helt spesiell opplevelse, og jeg tror at boka «Og» vil få et langt og spennende liv.
Ingebjørg Lundevall, rådgiver i Leser søker bok.
Fotograf: Kristin Aafløy Opdan
Fakta: Boka «OG» er gitt ut på Cappelen Damm, med støtte fra Leser søker bok.
«OG»
Jeg-personen i denne romanen går gjennom en identitetskrise. Hun er ny i Norge. Hverdagen er preget av rutinearbeid og språkkurs. Savnet etter hjemlandet Argentina er stort, men det er umulig for henne å reise tilbake.
OG er en enkel og samtidig kompleks roman om identitet og språk. En roman med et annerledes, sårt, friskt og ofte humoristisk blikk på Norge og menneskene som lever her. Og en roman om landet man har måttet reise fra.
Ut av hylla 