Hva har du i sekken, superleseombud Ingunn?

Vi spør folk om hva de går og bærer på. Leseombud Ingunn Bendiksen er så populær på Laureng bo- og servicesenter at beboerne ber til Gud om å ikke bli syke når hun kommer for å lese. IngunnBendiksen

Hva har du i sekken, Ingunn?

Det jeg planlegger å ha i den er det jeg allerede har i en lignende, men langt fra like fin, sekk.

Den sekken jeg har nå er ganske grå og kjedelig, selv om innholdet må sies å fascinere når det blir «bladd opp».

For tiden bærer jeg to bøker av Helge Stagnes på ryggen, noe som er langt lettere enn å bære selve forfatteren.

Den ene er diktsamlingen «Lys langs en fjord» og den andre er «Elektriskgjerdet og ti andre historier». Sistnevnte bok er fortellinger, av og med forfatteren, som har en «sjølvopplevd kjerne», men som også er tildiktet såpass mye ekstra at forfatteren innrømmer at det vil avsløre ham som en «veritabel storlygar». Altså, en bok med masse overdrivelser og enkelte underdrivelser – i god nord-norsk tradisjon.

Det ligger også en tredje bok i sekken. Den omhandler også landsdelen og heter «Det uforklarlige Nord-Norge – Levende sagntradisjon fra landsdelen». Med bakgrunn i dette bør det vel heller ikke være noen tvil om hvilken landsdel jeg, eller de jeg leser for hver tirsdag, tilhører. Nå nyter vi av godværet, mot sommerens slutt, og da enes vi om at her nord er den beste plassen å leve og å bo. Det finnes ikke finere plass når sola bader landsdelen vår i sølv og blåtoner, når seien spretter i «stavstill» fjord og sommartonen bærer lovnad om kraft til å tåle og tru.

 

Hva mer har jeg i sekken?

Jeg har to termoskanner, en med kaffe og en med saft. I tillegg har jeg en eske med kjeks. Hvorfor? Dette har nok også noe med tradisjon her nord å gjøre, hvordan vi gjerne møtes over en kopp kaffe og «noe attåt». Boka og fortellingen er selvfølgelig samlingspunktet og tar hovedrollen i møte mellom leseombud og lyttere, men kaffen, saften og kjeksen er introduksjonen og legger grunnlaget for møtet mellom mennesker.

Det gir grobunn for en dialog, ikke bare for å høre etter men også for å bidra og å bli sett.

 

Kva har du i sekken, leseombod Torhild Austad?

Torhild Austad er eit rykande ferskt leseombod. Etter å ha vore deltakar på formidlingskurset i Evje gler ho seg til å reise ut for å lese for andre.unnamed

Nydeleg sekk du har Torhild! Kva har du i han?
I sekken har eg ei bok eg sjølv heldt på å lese: Slåttekar i himmelen av Edvard Hoem. Det er kanskje ikkje ei bok som eg kjem til å lese høgt for andre. Men eg er ein stor tilhengar av Hoem og har lese mykje av han. Boka har eit flott språk og er skrive på nydeleg nynorsk. Eg har mykje kontakt med folk i Minnesota og boka gir lesaren god kunnskap om korleis utflyttarane den gongen hadde det, og kva som fekk dei til å reise. Og ikkje minst er boka aktuell no og gir innsikt i flyktningsituasjonen i dag. Eg ventar på ei engelsk omsetjing, slik at mine amerikanske slektningar kan lese ho.

last ned
Kva kjem du til å lese høgt for leseomboda, tru?
Då skal eg heilt klart lese eit dikt av Aasmund Olavsson Vinje, Lenda frå Land. Alle som høyrer det grin som berre det! Det er den tristaste og vakraste teksten eg kan tenke meg. Den som ikkje fell ei tåre av dette diktet, har eit hjarte av stein! I tillegg har det så fin rytme.

Her ser du Torhild formidle fyrste strofe: https://www.facebook.com/Leser-s%C3%B8ker-bok-107528122616793/timeline/
Og så tek eg med meg Katten til Ivar Aasen møtte hunden frå Baskerville av Ragnar Hovland. Som de skjønar er eg ein stor tilhengar av nynorsk litteratur!
Så det er berre bøker som får plass i sekken til ein lesehest som deg?
Nei, dessverre må eg nok alltid ha med meg mobilen…

Hva har du i sekken, Sissel?

Vi spør bibliotekarer, leseombud og kontorgjengen om hva de går og bærer på.

Nummer tre ut er  spesialpedagog, tidligere rektor og nå leseombud Sissel Hofgaard.

sissel hofgaard swensen

Hva har du i sekken, Sissel?

Jeg bruker ikke ryggsekk. Jeg bruker veske.

sissel bok

Ok, Sissel, hva har du i vesken din?

Jeg har Gravlunden i Praha. Jeg leser den på norsk.

Jeg må innrømme jeg liker mye bedre den andre romanen av Umberto Ecco: Rosens navn!

I dag leste jeg til gruppen min her på Litteraturhuset. Derfor har jeg

Æsops fabler og «Helt eventyrlig» 27 eventyr fra Asbjørsen og Moe gjenfortalt

av Hilde Eskild og Benedicte Hambro i veska.

De likte spesielt godt «Gullfuglen».

Hvor mange ganger i måned leser du for dem Sissel?

Vi møtes annen hver uker. Jeg liker så godt å sitte med dem, lese til dem.

Har du bare bøker i veska di Sissel?

Jeg har selvfølgelig mobilen min, nøkler, lommetørkler og den lille røde skriveboken min.

sissel

Hva har du i sekken?

Vi spør bibliotekarer, leseombud
og kontorgjengen om hva de går og bærer på.

Nummer to ut er Åse Hansen, biblioteksjef i Lyngen Kommune!

God mandag Åsen! Hva har du i sekken?

I min veske har jeg: Bøkene Ved porten til helvete: trolldomsforfølgelse i Finnmark av Rune Blix Hagen
og The midnight palace  av Carlos Ruiz Zafón.
Ruiz Zafón leser jeg på engelsk ikke bare for å vedlikeholde språket, men også fordi jeg har lest alle hans bøker på norsk
og i påvente av at det skal komme flere på norsk.
Ja jeg er nok en stor fan av han som forfatter.
Ellers så har jeg kjøleskapsgrøt som jeg spiser til lunsj, telefon, Carmex lip balm og tyggegummi =)

Her ser Åse på spreke syklister i Artic Race med nydelig natur rundt!

Leser søker bok

Hva har du i sekken?

Vi deler ut flotte Leser søker bok-sekker til bibliotek og leseombud.
Opplaget er begrenset, men send epost til er@lesersokerbok.no om du er interessert!

Men hva har folk i sekken?
Vi spør bibliotekarer, leseombud og kontorgjengen om hva de går og bærer på.
Først ut er fyrverkeriet Veronica Salinas.

Hva har du i sekken, Veronica? Er det raketter?

FullSizeRender(1)

Jeg har med meg «Apefjes 3» som jeg holde på med å lese og elsker!
Jeg liker veldig, veldig godt alle tre Apefjes-bøkene.

Ups! Jeg holdt på å glemme at jeg har gode Pablo Neruda i sekken!
«Confieso que he vivido».» Jeg tilstår at jeg har levet».

IMG_4546

Jeg leser den på spansk.  En helt utrolig nydelig bok. Der hvor jeg er nå, forteller Pablo om sine unge år.
Det var da han skjønte han var god til å skrive. Dette spredte seg på skolen og blant kameratene.
En kamerat ba Pablo om å skrive kjærlighetsbrev for han. Kameraten ville imponere en jente med fine ord.

Pablo takket ja til oppdraget og skrev i månedsvis. En ettermiddag banker det på vinduet til soverommet til Pablo.
Han åpner. Det er jenta som står der og ser rett i øynene på han. «Det er du som egentlig skriver brevene jeg får, ikke sant?». Pablo blir målløs, klarer nesten ikke å prate. Hun har så vakre og dype øyne. Og de ser rett på øynene hans.
Han klarer ikke å lyve. Han sier «Ja, det er jeg som skriver de brevene» og hun smiler og gir sjenert en «membrillo» (slags papaya-syltetøy) til han. Han legger «membrillo» på nattbordet og spiser den aldri.
Han liker bare å se den står der. Etter hvert sluttet kameraten hans å være interessert i denne jenta
og Pablo trenger ikke skrive flere brev.
Noen måneder senere kommer hun tilbake til vinduet hans og sier hun savner brevene hun fikk.
Da begynner Pablo å skrive til henne. Han skriver han angrer på at han aldri tørte å kysse henne.

Jeg har med tyggis og leppestift. Nøklene til leiligheten min.

To epler, to sitroner. Gul neglelakk og gule lapper og en penn!

IMG_4629

IMG_4625