Rita Paramalingam har lest i mange år for venner, og i går startet hun å lese på Vålerenga Bo-og servicenter. Hun liker å lese høyt, spesielt fordi hun selv da får med seg innholdet i en bok mye bedre. Hun syns også at det å skulle lese høyt for andre lærer deg å ta hensyn til hva andre liker, du tenker mer på hvordan opplevelsen er for en andre, og gir deg en god mulighet til å finne ut mer om det gigantiske landskapet av bøker.
Første gang hun leste høyt, leste hun fra novellesamlingen «Det usynlige barnet» av Tove Jansson, for en venn med lesevansker. Hun syns det var en så magisk opplevelse at dette ble gjentatt flere ganger, og har siden vært en stor fan av Tove Jansson.
I går, da hun leste for beboerne på Vålerenga service- og bosenter, var det også en bok av Jansson. «Sommerboken,» som Jansson selv skrev på sine eldre dager, handler om en farmor og barnebarnet hennes. I «Sommerboken» fortelles det om somrenepå en lun, men til tider skummel øy i Finskebukta.
Rita vokste selv opp på Vålerenga. Hun gleder seg til å gå på biblioteket og lete etter bøker som skildrer hverdagen på Vålerenga fra den tida bebeoerne selv vokste opp. Hun tenker at dette er en fin måte å selv lære mer om byen hvor hun selv ble til i, samtidig som hun blir kjent med noen av de som var med på å skape bydelen hun selv er så glad i.