Superleseombud Ronny Skjager

Fylke: Nordland
Bibliotek: VefsnRonny SHager

Ronny Skjager, en stakr fra Mosjøen som han elv sier, begynte som leseombud på Vefsn sykehjem da Vefsn kommune kom i gang med Bok til alle-arbeidet i 2011. Han hadde lenge lett etter noe meningsfylt å fylle pensjonisttilværelsen med, og fant ut at leseombud var noe som passet han. Her ville han stå friere enn han ville gjort i en forening, og han ville få muligheten til å glede de eldre.

Ronny forbereder seg godt til møtene med de eldre, ikke bare på innholdet i lesestunden, men han forsøker også å finne ut hva de interesserer seg for. Han velger ofte ut et tema å snakke om som han tror vil engasjere. Han følger årshjulet og kan snakke om jul, påske og pinse og hva som ligger i disse høytidene. Andre temaer han tar opp kan være lokale hendelser og lokalhistorie, poteten, den nordnorske forfatteren og humoristen Arthur Arntzen eller befruktning (da med tanke på den synkende humlebestanden i verden). Disse temaene får ofte i gang en samtale blant de eldre, noe Ronny setter pris på. Han deklamerer dikt og leser aviser og kortere tekster under lesestundene. I tillegg fusker han litt på gitar, som han selv uttrykker det, så en vise eller to blir det også ofte plass til i lesestundene til Ronny.

Ronny besøker de eldre hver fjortende dag, etter råd fra sykehjemmet han er leseombud på. Dette er fordi han ikke skal brenne seg ut med å være der for ofte. Ronny ønsker seg flere leseombud, og er derfor glad han som superleseombud kan reklamere for leseombudsordningen. Som han selv sier: Det å være leseombud er ukomplisert og givende, men man må gjøre det på sin egen måte.

Superleseombud Ingunn Bendiksen

Fylke: Troms
Bibliotek: Tromsø bibliotek

Ingunn Bendiksen har vært leseombud i noen år og gjør en god jobb på Laureng bo- og servicesenter. Hun byr på seg selv, er godt likt og viser tydelig at hun selv har mye igjen for å lese/fortelle for beboerne.

Denne teksten har hun selv skrevet om hvordan hun opplever det å være leseombud:

I en hektisk verden er det å få lov til å være leseombud som å bringe bærbar magi til andre. Min personlige erfaring, etter å ha vært leseombud ved Laureng bo og servicesenter i Tromsø i flere år, er at samværet boken gir er som et helsebringende lyspunkt i hverdagen som sprer glede for alle involverte – også for meg.
Jeg startet som leseombud for tre år siden. Årsaken var at jeg selv, etter mange komplikasjoner som følge av at jeg fikk leddgikt allerede som barn, var blitt uførepensjonert og følte at dagene, til tider, ble lange og kjedelige. Tilfeldighetene gjorde at jeg så en reportasje på NRK om det å være leseombud, og skjønte straks at dette var noe jeg kunne, ville og burde gjøre.

Det å være leseombud har, for meg, vært som å møte en gammel kjenning – som gjensynsgleden i å lese en god bok på ny.

Kanskje har det også hatt god effekt på egen helse? Da jeg startet som leseombud brukte jeg krykker, men det gjør jeg ikke lenger.
I den perioden jeg har vært leseombud har jeg møtt beboerne i kaféen på Laureng nesten hver tirsdag fra 17꞉00 til 18꞉00. Hvor mange som hører på har variert fra gang til gang, men gjennomsnittet har vært på rundt åtte personer. De siste par gangene har det bare vært tre som har møtt opp, noe jeg tror skyldes at jeg dessverre var syk og måtte avlyse lesingen i en periode på ca. to måneder. Men, det har også vært opp mot 20 personer som har vært og hørt på, ved flere anledninger, og et av barnebarna til en av de jeg leser for bruker også å stikke innom for å høre på.
Med tanke på litteratur har jeg blant annet lest bøker av Leo Otherhals som «Havets døtre – sterke kvinner i kystmiljøet», «Havlandets kvinner», etc., Arthur Arntzen og Arvid Hanssen sin bok «Småkarer under frostmåne», flere av diktbøkene til Helge Stangnes, norske folkeeventyr, Karen Blixens novelle «Babettes gjestebud», «Alkymisten» av Paulo Coelho, flere av bøkene til Knut Smistad med historier fra og om Tromsø.

Nå leser vi Johnny Hansen sin bok «Minner i Stein» som handler om menneskene og historiene bak statuene, bystene og minnesmerkene i Tromsø.

Vi har også dager da vi bare synger sanger. Før jul synger vi julesanger, men vi har også hatt samlinger hvor vi har sunget sanger fra Pensjonistenes Sangbok. Sistnevnte har vært veldig populært. En dame var så ivrig at hun nesten ikke tok seg tid til pause mellom sangene. Vi andre måtte bare følge på å holde hennes tempo. Kanskje var det også gjensynsgleden med sanger fra ungdommen som satte slik fart på sakene.

En annen av de tingene som de eldre ved Laureng har satt stor pris på er bøkene med innsamlede sagn og spøkelseshistorier fra Nord-Norge, som «Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere», «Det skjulte Nord-Norge», osv. Første gang jeg skulle lese fra en av disse bøkene annonserte jeg det en uke i forveien, og vi ble alle enige om at det nå var så lyst om kveldene at vi kunne lese spøkelseshistorier. Dagen kom og jeg hadde spøkelseshistoriene klare, men før jeg fikk startet med lesingen var det en av de eldre damene som sa꞉
– Æ har altså vært så sjuk sia sist du va hær. To ganga va dæm å heinta meg og æ blei innlagt på sykehuset, men da det skjedde en tredje gang, ja da knæpte æ heinder’n og ba til han der oppe. Før du skjønne, æ hadde jo så steike løst på å høre på spøkelseshistorien dine.

Kanskje kan dette være med på å illustrere at også samværet rundt bøker kan være helsebringende i hverdagen.

Ingunn Bendiksen

Superleseombud Aashild Korsgaard

Navn: Aashild Korsgaard
Fylke: Oslo

Aashild Korsgaard bor i Oslo og har vært lest leseombud i 5 år. Hun samler jevnlig mennesker med utviklingshemming til lesestund på Deichmanske bibliotek på Stovner. Det er en fast gjeng fra Tangerudbakken borettslag. Lesestunden varer halvannen time, og de får servert saft og kjeks. Etterpå kan alle låne bøker på biblioteket.

Det er gjerne bøker om følelser som fenger, spesielt om kjærlighet og forelskelse. Bøkene til Anna Fiske er populære. Ellers bruker Aashild bøker om alle mulige temaer, så lenge de er skrevet på en lettlest måte. Bøker som appellerer til fantasien kan også være aktuelle. Aashild savner flere lettleste faktabøker – denne målgruppa trenger bøker om det meste i livet, bare de er gjort litt forenklet.

Det er stor variasjon av hvilke muligheter hver enkelt har til å henge med – alle forstår ikke alt. Da er det viktig å være i dialog, og sjekke ut innholdsforståelsen til den enkelte; se om de kan gjenfortelle og respondere på det som blir lest. Det er også viktig å variere arbeidsformen for å holde på konsentrasjonen til alle gjennom lesestunden. En god porsjon humoristisk sans kommer også godt med.

Lesestunden er et av ukas høydepunkt for mange av beboerne. «Når skal vi på biblioteket?» er en kommentar hun ofte hører. En av tilhørerne har sagt «Jeg finner roen her». Dette er verdifulle tilbakemeldinger som inspirerer Aashild til å fortsette med lesestundene.

«Det handler om gleden ved å sitte sammen, lytte, samtale og være inne i det miljøet jeg opplever at biblioteket er – blant masse bøker, i stillheten».

Hun mener det er viktig at biblioteket viser engasjement ved å legge til rette for lesestunden. Det at de sørger for gode rammer, kan være med på å synliggjøre dette verdifulle arbeidet.

Til andre som vurderer å bli leseombud, vil Aashild si at dette er en viktig jobb. Både for gruppa som leses for, og for leseombudet selv, for du skaffer deg ny innsikt som handler om noens virkelighet. Du blir kjent med litteratur som går utenfor rammene du selv befinner deg i. Og så er det morsomt!

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Foto: Mikkel Hegna Eknes

Aashild er blitt intervjuet av Bok til alle-kontakten i Oslo, Marthe Brekke Aske.

SUPERLESEOMBUD TERJE OLSTAD

Terje OlstadFylke: Vest-Agder
Bibliotek: Kristiansand Folkebibliotek – Kongens senter (formidlingsansvar)

Terje Olstad har vært leseombud siden høsten 2013. Hver fredag leser han for 15-25 personer hjemmeboende dagpasienter på Terneviga Sykehjem. Lesestunden finner sted i ei dagligstue på sykehjemmet.
Terje synes gleden av å kunne formidle og all den takknemligheten han blir møtt med er motivasjon og drivkraft nok til å bli å være leseombud. Det skaffer ham også mange nye og gode venner.
Litteraturen han velger er gjerne et åpningsdikt, litt lokalhistorie og små stubber som egner seg for høytlesning. Han avslutter som regel med en morsom historie eller en vits. Bøkene får han fra folkebiblioteket i Vågsbygd eller fra hovedbiblioteket i sentrum.
Terje er opptatt av å skape en god atmosfære for dem som vil høre på. Derfor er det godt med en liten samtale og en kaffekopp i forbindelse med lesestunden. En typisk lesestund varer i 30-45 min o og Terje vektlegger det å være sosial og utadvendt og en god lytter selv.
Terje mener at skal man være et godt og fungerende leseombud bør man ha godt humør, lyst til å formidle og være glad i mennesker. Selv er han med i en teatergruppe på fritiden i Kristiansand og blir brukt som toastmaster og konferansier fra tid til annen.

Et leseombud forteller

Oddrun Duesten snakket om arbeidet sitt med høytlesning og formidling på inspirasjonssamling for frivillige i Melhus 24. mars. Det gjorde hun så engasjerende og poengtert, at vi ønsket å dele det hun sa også her på bloggen. Tusen takk, Oddrun!

oddrun riktig veiLESEOMBUD
Hei, mitt navn er Oddrun Duesten og jeg jobber på Melhus Bibliotek.
Jeg er utdannet førskolelærer med 6-10-årsped i videreutdanning. Jeg har arbeidet som pedagogisk leder og lærer. Jeg fikk jobben på biblioteket bl.a. fordi  jeg har drevet med formidling og underholdning av mange slag i over 30 år.

Jeg har i mange år drevet et lesetilbud for psykisk utviklingshemmede, på biblioteket. Det er ca. 35 stk. med ulikt funksjonsnivå som benytter seg av tilbudet. De kommer for det meste en og en på lesetime.
I tillegg har jeg vært med og hjulpet leseombud i kommunen i gang. Jeg har også hatt leseombudsfunksjon selv og andre lignende oppdrag.
Jeg drar også rundt på skoler og barnehager og leser og presenterer bøker, og har også jobbet med språktrening for flyktninger.
HVORDAN OG HVA- GJØR ET LESEOMBUD?
Det finnes selvfølgelig ikke noe fasitsvar på dette.
Jeg ser på det som et møte mellom mennesker, og det blir selvfølgelig personavhengig hvordan det møtet blir.
Til dere som er leseombud vil jeg si at dere skal på stole på dere selv, og selvfølgelig møte den/de dere leser for med åpenhet og respekt.
I en-til-en situasjon har jeg erfart at det er viktig å ta seg tid til å lytte og samtale med den man leser for. Og kanskje er det ikke lesinga som blir fokuset hver gang heller. Men lesing kan være et utgangspunkt for samtale. Forhør deg gjerne med noen som kjenner vedkommende, slik at dere har mer å snakke om.
Alle har sin historie. Gjennom samtaler kommer man inn på interesser som kanskje blir et utgangspunkt for neste møtes bokvalg. Eller kanskje man skal lese lokalavisa, bladet Jakt og fiske, Villmarksliv, Familien eller om det er noe annet som fenger.

Det er mange som kan trenge et leseombud. Noen har en genuin interesse for lesing, andre trenger litt selskap, noe å se fram til m.m. Alle trenger vi stimulering, og noen trenger hjelp til dette. Gi positiv oppmerksomhet og ros der du kan, mange har mistet funksjoner og har mindre mestringsfølelse.

Jeg har stor tro på disse møtene. Leseombudene gjør en forskjell – de gjør en viktig samfunnsinnsats!

Man kan velge å lese noe man tror kan gi gjenklang, skape interesse hos den/de som skal høre på. Det kan være knyttet til minner, erfaringer og interesser som lytteren har. Det du leser skal ikke «gå over hodet» på tilhørerne , men vi skal samtidig tørre å utfordre litt. Når du leser for grupper kan det være vanskelig og «treffe» alle med alt. Derfor har jeg stor tro på variasjon. Det kan gjerne være noe til ettertanke, noe men jeg har også god erfaring med å bruke humor. Hver gang jeg leser for noen prøver jeg å skape litt latter underveis. Latter stimulerer og skaper velvære. Jeg er ikke redd for å snakke litt tull og lage litt leven, det får jo blodet til å bruse!

Det kan f.eks. være at jeg forteller noe sjølopplevd, og jeg er ikke redd for å «legge på litt» for å gjøre historien mer morsom og spennende. Det finnes også mange humoristiske dikt og småstubber. Når jeg har lest noe kommenterer jeg gjerne det jeg har lest og prøver å få til en samtale rundt dette. Ofte er det noen av «tilhørerne» som har en betraktning eller opplevelse å komme med. Å skape engasjement kan være et av godene med slike møter.

Når jeg leser for andre har jeg alltid forberedt hva vi skal lese, men jeg har alltid med meg noe annet i tillegg. Kanskje slår ikke det man har planlagt så godt an, og da er det lurt å ha noe i bakhånd. Dagsform, situasjoner og personligheter kan spille inn på dette.

Når jeg leser for litt større grupper tenker jeg alltid på hvordan de sitter. Dersom det er praktisk mulig, vil jeg gjerne ha dem så godt samlet som mulig. Da er det lettere å få kontakt og holde fokus for alle parter, og møte blikket til hver enkelt.

HVORFOR VIL FOLK VÆRE LESEOMBUD?
Grunnene kan være mange, og jeg skal ikke gå inn på alle her. Mange har en stor sosial samvittighet, og mange har tid og overskudd til overs.
Det å holde seg i aktivitet ved å gi noe til andre, motvirker passivitet og er stimulerende for begge parter.
DEN STØRSTE GLEDA DU KAN HA – DET ER Å GJÆRA ANDRE GLAD.

Lykke til med innsatsen!
Hilsen Oddrun Duesten