Superleseombud Sygni Rüsing Haugestøl

Sygni HaugestølFylke: Oppland
Kommune: Gran

Hvor lenge har du vært leseombud?
Er ikke sikker, men tror det må være 3 år

Hvem leser du for/ har du lest for?
Jeg leser for eldre på et syke- og aldershjem

Hva liker du å lese?
Leser bøker og småstykker som jeg tror de kjenner seg litt igjen i. Kirsten Langbo liker jeg godt.

Hva slags litteratur syns du fungerer best?
Det er slik litteratur jeg liker og som fungerer bra for meg.

Gjør du noe annet enn å lese?
Jeg synger med dem og har med en pianist og ofte en til som synger sammen med oss.

Hva får du ut av å være leseombud?
Det er hyggelig å komme dit når jeg føler at de som hører er fornøyde og får noe med seg av det jeg leser.

Hva har du gjort for å få til lesestundene på en god måte?
Føler ikke jeg har gjort noe spesielt, men det er hyggelig å komme dit.

Hvorfor begynte du som leseombud?
Jeg ble spurt om å lese for eldre og det er i nærheten av der jeg bor.

Hva vil du si til andre som vurderer å bli leseombud?
Har du litt ekstra tid og liker du å lese høyt for noen er det en hyggelig opplevelse å være leseombud

Superleseombud Hanne-Mari Vikhol

Fylke: Aust Agder.

Hanne-Mari har vært leseombud i Grimstad i 35 år.

Hanne-Mari Vikholt vokste opp i Oslo, men flyttet med mann og barn til Grimstad i 1976.
En kollega på ungdomsskolen hadde på eget initiativ begynt å lese på Sykehjemmet i 1979. Etterhvert ville hun gjerne dele oppgaven med noen, og Hanne Mari ble spurt om å være med, og det ville hun gjerne. Organisten i Grimstad kirke var med hver fredag og spilte fra sitt rikholdige repertoar. Den gangen fant man stoff til sin egen opplesing. De leste små stykker av forskjellig karakter, dikt og lokale historier.
Etterhvert ble det fire damer som delte på oppgaven. Årene gikk og de faste tilhørerne ble borte. Damene begynte å lese på demensavdelingen uten stort hell.Tilslutt ble lesingen lagt på is.
I 1987 ble det nye eldresenteret, Berge gård, innviet. Etter et par famlende år, startet lesegruppen opp igjen. Gruppen har hatt forskjellig sammensetning, men det har alltid vært fire damer. De leser hver onsdag fra kl.16 – kl.17. De leser i Arbeidsstuen og staben der setter frem kaffe og noe å bite i til lesetimen. Det kan være fra fire til åtte tilhørere og de sier klart fra om de er fornøyde med det som leses opp. De som leser opp forsøker også å få til samtaler om ting relatert til det som leses opp.
De fire damene møtes før hvert semester og blir enige om hva de skal lese. De leser biografier, små bøker og historier. Når man har lest opp, legges boken hos en av byens bokhandlere, og så henter den neste på listen boken der. De lager selv en liste for hele året over hvem som skal lese og dersom det ikke passer for vedkommende, bytter man selvsagt. Denne listen blir gitt til Arbeidsstuen slik at de også er informert.
Alle i den gruppen som leser opp nå har lest i flere år og alle liker svært godt det de gjør. Bli leseombud -det gir så mye.

Superleseombud Kari Johanne Hatling

Superleseombud Kari Johanne Hatling
Fylke: Nord-Trøndelag
Kari Johanne har vært leseombud
ved Stod sykeheim i Steinkjer i 3 år.

Der leser hun for en gruppe damer en gang annenhver uke. Stunda består av høytlesing, sang og prat.

«Jeg syns det jeg leser skal ha noe godt og medmenneskelig ved seg», sier Kari Johanne.
Det skal gi en god følelse, være gjenkjennbart og aktiviserende.
Når minnene settes i gang, kommer deres egne fortellinger, og vi får noe å prate om.

Hun leser dikt, utdrag fra bøker, små stykker fra aviser og ukeblad, rim og regler.
Lokalhistorie er også veldig populært stoff.

Hun har for eksempel lest utdrag fra Hjem av Anne Karin Elstad.
Da leser hun om våronna, hvordan det var på skolen eller hvordan de forberedte og feira jul.
Dette er veldig gjenkjennbart. Det handler jo om hvordan det var i deres yngre år.

Men hun leser ikke litteratur fra krigen, hun syns ikke lesestundene skal vekke vonde minner.

Det å synge litt innimellom syns hun gir en god variasjon i stunden, og da synger tilhørerne med.
Sangtekster sitter godt i minnet, og det gjør godt å vekke disse minnene, og å synge sammen. Likeså med rim og regler.

Kari Johanne bruker en del tid på å forberede seg. Hun vil finne gode tekster som kan passe for den gruppa hun leser for.
Og det må være litteratur hun selv har et godt forhold til.
Man må gi litt av seg selv når man skal være leseombud, sier Kari Johanne.

Så hva vil hun si kreves for å bli leseombud?
Du må like å lese, og så må du se dem du leser for, være medmenneske, og være litt glad.

Men til alle som vurderer å bli leseombud vil hun først og fremst si:
Ikke vær redd for å begynne! Det er ikke farlig.
Og det er så veldig kjærkomment. Det gjør så godt for dem som blir lest for.
Og det gir en veldig god følelse til den som leser!

«»Den største gleda ein kan ha, det er å gjera andre glad», «vet du» sier Kari Johanne.

Superleseombud Kari Johanne Hatling

Superleseombud Marit Rindli

 Fylke: Sør-Trøndelag
 Kommune: Melhus

Et av målene Marit Rindli fra Gimse i Melhus setter seg før hun setter i gang med lesestund for eldre er at deltakerne skal få vite at de er verdifulle og at de ikke skal tro at de er for gamle til å bety noe for noen. Ofte velger hun dikt, småtekster og sanger med dette som tema.

Det kan gjerne samles 10 til 15 stykker når Marit kommer sin månedlige tur til eldresenteret for å ha høytlesningsstund. Ikke alle klarer å konsentrere seg like lenge, men om en tar seg en liten blund er ikke det så farlig. Plutselig kan de kjenne igjen en strofe fra en sang eller kanskje få en assosiasjon som gjør at de kan gjenfortelle nøyaktig noe de har opplevd. Hun tenker at alle som en i gruppa kan få et eller annet ut av det å være med. Og Marit tar seg god tid til å hilse på alle før hun setter i gang å lese for å få alle til å føle seg sett. Det mest meningsfulle med å være leseombud, synes Marit, er å gi tilhørerne ei hyggelig stund. Det handler om gode øyeblikk.
Marit er pensjonert lærer og har også 22 år som tekstleser i kirken i bakgrunnen sin, men hun tenker ikke at det å være vant til å stå foran forsamlinger nødvendigvis er en viktig egenskap å ha for å være leseombud. Man kan jo lese en til en om man vil det. Det viktigste er å være glad i å lese selv og å være glad i andre mennesker.

Hun ble leseombud for 5 år siden da det dukket opp et skriv på lærerrommet om denne ordningen. Hun skulle snart pensjonere seg og ønsket å fylle tiden med noe meningsfullt og troppet dermed opp på biblioteket for å få uforpliktende informasjon. Siden har hun vært en av Melhus biblioteks fine gjeng med høytlesere. Selv har hun konsentrert seg om å lese for eldre og føler at det passer best for henne.

Nå har hun velfortjent blitt Sør-Trøndelags superleseombud og skal som det gode eksemplet hun er inspirere andre til å melde seg frivillig til å gjøre samme type jobb. På spørsmål om hvordan man best rekrutterer nye ombud sier hun at det å lage informasjonsskriv som man distribuerer på rett sted til rett tid er et enkelt og godt rekrutteringstips. Man kan for eksempel levere et skriv på lærerrommet på vårparten foran øynene på en lærer som er i lettere sjokk fordi han eller hun snart skal bli pensjonist. I informasjonsskrivet kan man invitere til et uforpliktende møte om hva det å være leseombud innebærer. Akkurat denne metoden virket jo på henne og kan virke på flere.

Marits tips for ei god lesestund for grupper med eldre:

 

  1. Vær godt forberedt. Ha med mange tekster, men ikke vær redd for å kutte ut noen til fordel for samtaler.
  2. Bruk et fellesrom med mulighet for å stenge ut forstyrrende lyder.
  3. Tilhørerne er nok mest opplagt på formiddagen
  4. Det er lettere å formidle tekster man selv liker og har under huden.
  5. Velg korte tekster, gjerne dikt, kjente viser eller små humoristiske snutter. Bruk gjerne lokale forfattere og småstykker og dikt fra avisene. Nordahl Rolfsens lesebok kan by på mange gjenkjennelige tekster for denne målgruppen. Og sangbøkene «Syng med! Sangbok i stor skrift» (Orkdal Diakoniutvalg) og «Syng med! Historien bak sangene» (Gunnar Bonsaksen) er så flotte fordi de er godt tilpasset gruppen og forteller historien bak sangene og dermed lager naturlige innfallsvinkler til samtale.
  6. Det kan være lurt å lage et tema for lesestunden for deretter å finne tekster som passer til dette temaet. Det kan være høytider, årstider, natur, fortid og noe dagligdags.
  7. Bryt opp lesingen med sanger som passer til temaet, eller noe tilhørerne ønsker seg.
  8. Vær på utkikk hele tida etter noe man kan lese for gruppen sin. Les gjerne avisa med lesestundøyne.
  9. Samle utklipp og ideer i perm
  10. Gi gjerne tilhørerne små frivillige oppgaver til neste gang. Be dem ta med seg et lite tekstutdrag som leseombudet kan lese for gruppa for eksempel. Da må de samtidig huske noe til neste gang og det kan være god hukommelsestrening, det.
  11. Inviter gjester av og til. For eksempel noen som kan spille piano eller gitar til syngingen.

Og til slutt kan jo nevnes at Marits egen favorittlitteratur gjennom alle tider er Mikkjel Fønhus sine naturskildrmarit rindliinger.

 

 

Superleseombud Line Olsen

Fylke: Finnmark
Kommune: Loppa kommune
Line Olsen fra Loppa er kåret til Superleseombud i Finnmark. Bibliotekar Jorunn Johansen ved Loppa folkebibliotek begrunner kåringen med disse ordene:

«Line er et godt leseombud fordi hun gjennom flere år har brukt av sin fritid til å lese for andre. Hun har forberedt og planlagt lesestundene før hun drar på helsesenteret, der hun leser og har fine samtaler med de som er med i gruppen. Det at hun har stilt opp og vært positiv til leseombudsordningen, gjør at mitt arbeid med å organisere lesestundene er mye morsommere.»
Som superleseombud vil Line snakke om og fortelle til andre om hva hun gjør som leseombud, med håp om at dette vil inspirere andre til å delta i ordningen.
Line husker ikke helt, men tror det er blitt 3-4 år siden hun begynte som leseombud. Hun leser på en dementavdeling på helsesenteret og leser som regel bøker for svake lesere, eller forkorta bøker. Mest suksess er det med lokale bøker, gjerne fra krigen eller med bilder, kystfart eller fra bygda de bor i. Det er best med kjente ting. En gang leste hun Signaler – krim, som var både saftig og skummel, og tenkte: Skal jeg lese om all den sexen her, eller galant og smidig hoppe over den? Hun valgte det første med stor suksess

På spørsmål om hvorfor hun ble leseombud svarer Line:
Jeg liker å lese sjøl, og det er viktig å lese og å bli lest for når man sjøl ikke kan lenger. Jeg trives med det. Jeg har ofte tenkt at jeg håper dette tilbudet er noe som består til jeg blir gammel, og selvsagt lenger enn det også, sier leseombudet som også kan fortelle fine historier om lesestundene sine.

– Folk sitter ofte med tårer i øynene, de finner ikke ord for å uttrykke seg, men så er det småting som gjør at jeg forstår at dette har gjort inntrykk. Jeg er lærer, og et par ganger i året har barneskolen vært og besøkt avdelingen som ikke bare har mennesker med demens. Elevene har blant annet bidratt med sang og dans for de som bor der, dette til stor glede for alle.

Line oppfordrer flere til å bli leseombud. Man kan stresse som fy for å rekke helsesenteret til riktig tid, men alt er glemt så snart jeg er der. Det er en veldig takknemlig jobb, og timen jeg skal være der kan fort bli til to.