Juksemaker!

Helene Guåker

– Jeg trenger handling for å orke å lese, sier Helene Guåker, – jeg elsker bøker med pageturnereffekt. Det merkes godt i Juksemaker, forfatterens fjerde utgivelse. Ungdomsromanen er fersk fra trykk, og Guåker reiser allerede på skolebesøk med skrivekurs og opplesing fra romanen.

Er du en juksemaker, Helene Guåker?
– Jeg har nok juksa på noen prøver opp gjennom, ja …

Hvorfor er det viktig for deg å fortelle historier?
– Det er så mange historier i huet mitt, hva skulle jeg gjort med alle historiene om jeg ikke skreiv dem ned? Jeg ville blitt ko-ko.

0

Hva kom først – tittel eller innhold?
– Jeg trur det kom samtidig: Idet jeg visste jeg skulle fortelle historien om mi første tid på videregående, visste jeg at boka måtte hete Juksemaker. Det hører med til sjeldenhetene at disse to begivenhetene sammenfaller.

Språket i romanen ligger tett på dialekta di, og skrivestilen er prega av stort driv og mye energi. Hvordan jobber du med språket?
– Det talemålsnære språket har vært der helt sida jeg satsa på skrivinga. Da jeg gikk på skola lærte jeg at det var konservativt bokmål som var det rette, men så begynte jeg på Forfatterstudiet i Bø. Der lærte jeg at jeg sjølsagt kunne bruke andre former.

Hvilke forfattere har inspirert deg språklig?
– Per Petterson og Kyrre Andreassen er to forfattere som bruker radikalt bokmål ispedd dialekt. Særlig har Kyrre vært en viktig inspirasjonskilde når det kommer til råheten, det harde, frekke, røffe.
Som leser blir jeg veldig sliten av «ordsminke» og utstrakt bruk av adjektiver, lange utlegninger eller digresjoner. Jeg trenger handling for å orke å lese, jeg elsker bøker med pageturnereffekt. Og det gjenspeiler seg nok i skrivinga mi.

Ligger historien tett på egne erfaringer med skolegang?
– Ja, i aller høyeste grad. Jeg ville brukt andre ord om jeg skulle fortelle det slik det faktisk var. Men følelsen av å være utafor er noe jeg sjøl har opplevd, følelsen av å ikke høre til. Følelsen av å være en taper.

Når du ser tilbake, hva skulle du ønske var annerledes i skolen da du gikk der?
– Oi. Stort spørsmål. For meg var det et sjokk å komme til videregående. Gapet mellom ungdomsskolenivå og videregåendenivå var enormt. Det skulle jeg gjerne vært forberedt på. Og jeg skulle sjølsagt ønske at noen hadde sett meg. At noen hadde foreslått for meg, at jeg kanskje burde begynne på drama i stedet – det ville absolutt vært mulig, for skolen er lagt opp slik, med musikk, dans, drama.

Du reiser en del på skolebesøk og har skrivekurs. Møter du elever som kjenner seg igjen i hovedpersonen?
– Jeg tror mange kjenner seg igjen i det å ha dårlig sjøltillit og føle seg utafor. Og jeg jaug fryktelig mye da jeg gikk på skola, det er det sjølsagt en del av elevene som kjenner igjen. Det blir ofte litt fnising når jeg spør om noen i klassen juger. Ofte er de ærlige og svarer ja.

Hva jobber du med nå?
– Jeg er i sluttfasen av ei fortellende diktsamling for ungdom som kommer på Gyldendal til våren. Den har et narrativ og en hovedperson – for øvrig en hovedperson med samme navn som i Juksemaker. Historien begynner første skoledag på ungdomsskolen og slutter siste sommerferiedag før videregående, dagen før historien i Juksemaker begynner.

Opplevde du, som hovedpersonen Vilde i boka, en hendelse som ga deg tro på forfatterdrømmen?
– Nei, ikke noe som ga meg tro på det. Men noe som fikk meg til å tenke: Jeg skal faen meg vise hva som bor i meg!

Lyst å lese mer om Helene og hennes bøker?
Sjekk her: http://guaaker.com/

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s