Et stille opprør

Gråt baby_høy

Kari Saanum er forfatter og dramatiker som også jobber med lydkunst. I vår er hun ute med sin andre ungdomsroman. «Gråt, baby» en frittstående oppfølger til «Elefanten i rommet» fra 2013. Begge bøkene har mottatt støtte fra Leser søker bok, så vi bestemte oss for å ta en prat med henne.

I boken møter vi Kaia som har blitt 15 år, hvordan vil du beskrive henne?

Kaja har det ikke så bra. Hun føler seg alene, er usikker på seg selv, og har vanskelig for å åpne seg for og stole på andre. Hun er glad i faren, men føler seg sviktet av begge foreldrene sine og er sinna på dem. Hun er sinna på livet, som hun synes gir henne mye pes! Noen ganger er det så vanskelig at hun bare har lyst til å sovne og ikke våkne opp igjen.

Samtidig vil hun ikke annet enn at noen skal se henne og være glad i henne. Når Andreas viser at han er interessert i henne, er det både godt og skummelt. Som mange barn som vokser opp i en utrygg familie, vet ikke Kaia hvordan hun skal takle det at noen liker henne.

Hva slags forhold har Kaia til Janis Joplin?

Musikken til Janis Joplin åpner noe i Kaia. Musikken, og måten Janis synger på, viser Kaia at det finnes et «språk,» et uttrykk, for de følelsene hun har inni seg. Kaia har også valgt noe av den samme stilen som Janis Joplin hadde, med runde briller, langt mørkt hår, vide, fargerike klær osv – en ganske fri stil, som er på tvers av det familien til Kaia representerer. Et stille opprør, som er viktig for Kaia i familien der ingen snakker sammen.

At Kaia har et forbilde som Janis å lene seg på, er med på å gjøre henne trygg i sin egen identitet. Det Kaia ikke tenker så mye over i denne boka, er den destruktive livsstilen til Janis Joplin, og hva den førte med seg. For meg som forfatter ligger dette som et mulig tema for neste bok – et ventende mørke.

Alkohol spiller en rolle i boken. Faren til Kaia holder på å drikke seg i hjel. Kaia drikker på fest. Og Kaias store heltine, Janis Joplin, hadde også et stort alkoholkonsum. Likevel føles ikke boken som moralistisk på noen måte. Hva tenkte du om dette da du skrev boken?

Janis Joplin døde av en overdose. Det er faktisk en side av rusen. Samtidig tenker jeg at alkohol og rus er en helt alminnelig del av livet vårt. Vi voksne liker ikke å tenke på at barna våre ruser seg, og mange foreldre forholder seg minst mulig til det. Innerst inne håper vi vel at det går bra.

Men dette er viktig å snakke om, både for voksne og barn og unge. Hvis vi snakker om alkohol og rusmidler som en del av livet, kan vi også snakke om holdningene våre. Jeg har selv fått et mer bevisst forhold til alkohol og rus i forbindelse med at jeg har skrevet bøkene om Kaia. Det å snakke om hvorfor vi bruker rusmidler og hva det gir oss, på godt og vondt, har ingenting med moralisme å gjøre. Tvert imot er det veldig spennende temaer å diskutere. Det handler om følelser, store følelser. Alkoholen åpner opp store rom. De rommene er det interessant å gå inn i og utforske for meg som forfatter.

Har du fått mange tilbakemeldinger fra leserne på de to bøkene om Kaia?

Ja, jeg har fått mange og veldig gode tilbakemeldinger. Fra både barn, unge og voksne. Vanlige folk, med oppvekst uten rus. Og folk som har vokst opp med rus i hjemmet. Bøkene handler ikke bare om alkoholmisbruk. De handler like mye om å være ung og føle seg usikker, ensom, og lengte etter kjærlighet og vennskap. Så handler de også om voksne som ikke er tilstede i livet til barna sine, og om svik. Dette er universelle temaer som oppleves på forskjellige måter, alt ut fra hvilke deler av historien man kjenner seg igjen i.

I fjor høst var jeg på turné på mellomtrinnet med «Elefanten i rommet.» Det var en veldig fin turné, med mange spesielle opplevelser. Boka appellerte til både gutter og jenter, noe som overrasket meg litt, siden boka har jenter i hovedrollene. Jeg tror særlig det var forholdet mellom Kaia og faren som gjorde at boka også berørte guttene. Jeg fikk høre mange sterke historier om voksne som ruser seg, er sinte, voldelige, eller bare fraværende.

For meg er det viktig å dra på turné – å møte leserne. Boka er ikke komplett uten disse møtene! Jeg vil gjerne turnere mer, nå som jeg har to bøker om Kaia. Jeg skulle også ønske jeg kunne reise ut og møte voksne lesere. Boka tar utgangspunkt i hvordan et barn opplever å vokse opp i en familie der de voksne bryr seg mer om seg selv og sine egne behov, enn barnets. På den måten har den også noe å si til voksne.

Og til slutt: Blir det flere bøker om Kaia?

Jeg har planer. Så får vi se om jeg får det til. Jeg satser på det.

bilde%20Kari%20Saanum

Av Arild Rossebø

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s